Maria Oftedal drikker kaffe.
Foto: Kim André Fladen, Grafén Media

Å lede

For et par uker siden sendte Kristine Banggren meg et utkast til kronikken Døråpnere. Den ble nylig publisert i Avisen Vårt Land og på bloggen hennes. Teksten begynner med en skildring av vårt kafébesøk i mai.

Møtet med Kristine

Da jeg kom til Bergen for et år siden, fikk jeg via felles kjente møte ei tilsynelatende snill, blid og litt forsiktig jente. Men som skulle vise seg å være en ganske så tøff og reflektert ung dame. Hun har de siste årene skrevet artikler som har blitt delt rundt i hele Norge. Gjennom dette har hun fått muligheter til å være en stemme utad. Og, som hun selv kaller det, sette dagsorden.

Jeg hadde gått lenge å tenkt på om jeg skulle prøve å skrive ned noen av tankene og meningene mine. Men jeg visste ikke om jeg kunne. Eller om jeg turte. Etter mange timer foran tastaturet med mye frustrasjon, tok jeg kontakt med Kristine for å spørre om noen råd. Kronikken hun hjalp meg å utforme ble publisert i Dagbladet, og endte opp med å bli delt over 6.000 ganger på facebook. Jeg kunne ikke tro det.

Det som før imponerte meg med Kristine var talentet hennes for å skrive. Det som nå imponerer meg mest er talentet hennes for å se mennesker. For å se forbi seg selv. Snu seg og strekke ut en hånd til dem som kommer bak henne.

Generasjon prestasjon

Både bibelboka og psykologiboka jeg leser sier noe interessant om dette. At det å fokusere på sin egen fremgang og lykke faktisk gjør en mer deprimert. Og at det som gir mest glede er å hjelpe andre til å oppnå fremgang.

Man trenger nok ikke være ekspert på samfunnsanalyse for å se hvordan dette utspilles i vår generasjon. En generasjon som jager prestasjon, men som finner depresjon. En generasjon som jager lederstillinger, men som har misforstått hva det er å lede.

Ledelse

En definisjon på ledelse er å oppnå resultater gjennom andre. Med andre ord kan man ikke lede om man prøver å oppnå resultater på egenhånd.

Om vi ønsker å oppnå resultater. Om vi ønsker å lede. Eller om vi så bare ønsker et godt liv. Jeg tror vi må lære å snu oss. Se forbi oss selv. Være døråpnere for andre.

Tenk om vi var flere som Kristine. Som ville hjelpe andre å grave frem gullet i seg selv. Som ville gi videre det vi har av verktøy. Tenk om vi var flere som ville lede. Som ville oppnå resultater. Ikke på egenhånd, med fokus på å komme oss opp og frem selv. Men ved å åpne dører for andre. Ved å snu oss til de bak. Ved å løfte dem opp. Tenk om vi kan bli det. Tenk om det starter med oss.

 

Kommentarer